Til hovedinnhold
Saken har annonselenker som gir VG inntekter. Redaksjonen prioriterer uavhengig av dette.Bytt

På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.

Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».

Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.

I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.

TestSony HT-A9

Sonys A9 er en helt spesiell hjemmekinopakke

Fire høyttalere skal høres ut som tolv.

Sonys HT-A9 er en litt annerledes hjemmekinopakke med fire trådløse høyttalere som skal skape totalt 12 «fantomhøyttalere» og omslutte deg med lyd.

En god lydplankepakke kan gi opplevelser som både er omsluttende og fulle av trøkk, det viste vår lydplanketest før jul behørig. Sony tilbyr imidlertid også et spennende alternativ til en lydplanke, i form av dagens testprodukt, HT-A9.

Her snakker vi om fire høyttalere som sammen skal kunne generere et lydfelt med 12 «fantomhøyttalere» og ikke minst være svært fleksibel i plasseringen takket være mikrofoner, måling og litt kalkuleringsmagi. Dolby Atmos og DTS:X er begge støttet, og lydbildet skal bringes opp og over deg ved hjelp av oppadfyrende elementer i alle de fire høyttalerne.

Sony HT-A9

Sony HT-A9

Det hele henger naturligvis sammen trådløst, og styres fra en kontrollboks som plasseres under TV-en. Meningen er at dette skal være et produkt for deg som synes en lydplanke byr på for store lydmessige kompromisser, og gjerne samtidig som du har en stue eller TV-rom som ikke tillater et fullstendig symmetrisk oppsett av front- og bakhøyttalere. Eventuelt bare deg som ikke vil ha en stor surroundforsterker under TV-en.

Prismessig snakker vi drøye 20.000 kroner, som naturligvis er ganske kostbart for et hjemmekinosett som ikke inkluderer subwoofer, men heller ikke avskrekkende dyrt om du ser på noen av lydplanke-konkurrentene og legger til separate bakhøyttalere.

Sony HT-A9
8
Meget bra

Sony HT-A9

sitatEn hjemmekinopakke for deg med en litt knotete utformet stue

Fordeler

  • +
    Svært tilgivende på plassering av høyttalere
  • +
    Ganske overbevisende Atmos-effekt
  • +
    Enkelt å sette opp
  • +
    Klar dialog, nøytral og fin lyd
  • +
    God oppmiksing av stereoinnhold
  • +
    Både Google Cast, Airplay 2 og Bluetooth

Ting å tenke på

  • Noe trøbbel med å holde stabil tilkobling til høyttalerne
  • Uten subwoofer mangler det litt trøkk i bunn
  • Høy pris

Enkelt å sette opp

Selve høyttalerne er noen grå sylindre som er omtrent like store som noen relativt høye og smale bokhyllehøytalere.

Fronthøyttalerne er omtrent som stereohøyttalere i relativt vanlig størrelse, mens de fremstår som litt store og vanskelig plasserbare når de skal fylle bakhøyttalerfunksjonen, i alle fall i undertegnedes stue.

De er også hakket større enn de kanskje ser ut som på enkelte av Sonys promobilder. Baksiden av hver høyttaler er flat, slik at du kan posisjonere dem inntil en vegg eller skru dem fast.

De fire høyttalerne er alle flate på baksiden, slik at de kan monteres mot eller på en vegg.

Oppsettet er rimelig beint frem. Akkurat som for lydplankene, bruker A9 en såkalt eARC-port, så i praksis kobler du Xboxen, Apple TV-en, dekoderen og de andre medieenhetene dine til TV-en, og så sendes lydsignalet derfra og videre til kontrollboksen til hjemmekinosystemet. Har du en TV av noenlunde nyere dato, vil Atmos-støtten gjenkjennes automatisk, og det hele bør gå helt av seg selv.

Hver av de fire høyttalerne er merket med posisjon (front venstre, front høyre, bak venstre og bak høyre), og det hele kobles opp automatisk så fort du har koblet dem til strøm. Hvis ikke kan du også gå inn i menyen og velge manuelt oppsett, som da gjøres ved hjelp av en egen «link»-knapp på hver av høyttalerne.

Høyttalerne er merket med hvilken posisjon de skal fylle. Ellers er det lite annet enn en port for strømkabelen og en link-knapp under.

Cast, Airplay, Spotify og bluetooth

Akkurat som for lydplanken HT-A7000 har HT-A9 et menysystem som vises på TV-en, som er langt mer brukervennlig enn å måtte konfigurere alt på kontrollboksens bittelille skjerm.

Funksjonsmessig får du avspilling med både Google Cast, Airplay 2 og Spotify Connect, og om du ikke vil eller kan bruke wifi kan du også koble til med bluetooth. Har du en kompatibel Sony-TV får du også noen små ekstrafunksjoner, som bedre integrering i TV-ens menyer og ikke minst muligheten til å bruke TV-ens høyttalere som senterkanal i systemet. Dette er ikke testet.

Ved første gangs oppsett bør du kjøre den såkalte lydfeltskalibreringen, som gjør at høyttalerne spiller av ulike lyder og bruker sine innebygde mikrofoner til å avgjøre hvordan de er plassert i rommet og i forhold til hverandre. Som nevnt skal A9 være ganske fleksibel i plasseringen.

Ett av Sonys eksempler på hvordan man kan sette opp A9, med asymmetriske bakhøyttalere og en fronthøyttaler på veggen.

Du kan eksempelvis plassere en av fronthøyttalerne på veggen og den andre ved siden av TV-en, ha bakhøyttalerne i ulik avstand fra skjermen eller andre mer eller mindre asymmetriske løsninger, og så skal målingene gjøre at systemet legger inn justeringer for at lydbildet skal fremstå jevnt og helhetlig.

Med andre ord: Systemet tilpasser seg rommet det er i, i stedet for at det må være motsatt. Selve kalibreringen tar bare et lite minutt, og du kan dessuten gå inn og gjøre manuelle endringer i etterkant, som å fortelle hvilken av fronthøyttalerne som står nærmest TV-en og om sitteposisjonen din er nærmere høyre eller venstre side.

Sony-systemet har i likhet med Sonys lydplanker en egen skjermmeny for å endre på innstillinger. Det er brukervennlig.

Litt tilkoblingsproblemer

I starten opplevde vi ganske mye trøbbel med tilkoblingen til høyttalerne, med lyd som falt ut med noen få sekunders mellomrom og ga en veldig hakkete opplevelse. Det hjalp ikke å bytte lydmodus fra «Sound Quality» til «Connection», og ei heller å flytte kontrollboksen lenger unna TV-en, slik Sony anbefaler.

Løsningen virker å ha vært å skru av den såkalte RF-kanalen i innstillingene, som jo er et lite paradoks all den tid den har som hensikt å sørge for nettopp problemfri drift. Etter at den ble skrudd av har imidlertid høyttalerne oppført seg slik de skal, med unntak av at den venstre bakhøyttaleren ved et tilfelle ikke lenger hadde tilkobling til resten av systemet og vi måtte linke dem manuelt igjen ved hjelp av knappen under. Noen små mikroutfall har vi også opplevd.

Med andre ord: Litt diagnostisering måtte til for å få A9 til å oppføre seg noenlunde, men det virker å ha stabilisert seg nå. Vi ser også at flere brukere på Sonys nettsider klager på stadige utfall i lyden, så det er åpenbart ikke bare et problem hjemme hos undertegnede. Om du er allergisk mot problemløsning bør du antageligvis tenke deg om en gang ekstra før du velger disse.

A9-høyttalerne, her sammen med en 75 tommer stor TV.

God Atmos

Når det fungerer, er det imidlertid flott lyd Sony-systemet leverer. Først og fremst byr på A9 på skarp, fin dialog, enten det er Atmos-innhold eller helt vanlig TV-lyd du får servert. En egen «voice»-modus kan fremheve dialog ytterligere, men den er knapt nok nødvendig her - spesielt i «Cinema»-lydmodusen. A9 er også flink til å simulere en senterkanal, selv om det ikke finnes noen fysisk senterkanal i systemet.

Til vanlig stereoinnhold kan du velge å bruke funksjonen «Immersive AE», som behandler lyden slik at den utvides i flere kanaler. Det tilfører massevis av luft i lydbildet, og er i det hele tatt en innstilling som sjelden er negativ. Til for eksempel sportsinnhold får du da også servert arenalyden i bakhøyttalerne, og systemets algoritmer virker å være imponerende gode til å avgjøre hva som hører hjemme hvor i lydbildet.

I «grønt lys, rødt lys»-sekvensen i første episode av Squid Game, produserer A9 en troverdig surroundeffekt, og fantomkanalene gjør seg godt gjeldende i å plassere skuddene i rommet rundt oss. Til tross for at den ene bakhøyttaleren er plassert ganske langt ut mot siden og den andre nesten rett bak, så leverer Sony-systemet en helhetlig og godt sammenhengende kringlydseffekt. Dette er definitivt et system som kan fungere selv om du ikke har anledning til å plassere bakhøyttalerne på optimalt vis.

For langt unna sitteposisjonen bør bakhøyttalerne imidlertid ikke være plassert. Selv med nivået på maks er det noe begrenset hvor mye volum Sony lar dem produsere, så surroundeffekten blir litt begrenset om du har dem stort mer enn to til to og en halv meter bak deg.

I tillegg til eARC-porten får du en ekstra HDMI-inngang. Minijack-porten brukes om du har en nyere Sony-TV som støtter bruk som senterhøyttaler. Selve boksen er litt større enn en Apple TV, for eksempel.

Litt begrenset i bunn

I seg selv produserer A9 ålreit med trøkk, og systemet kan absolutt gjøre nytten uten å legge til en ekstern subwoofer. Den dypeste buldrebassen klarer de imidlertid ikke produsere, og det legger en viss demper på det å få den store kinofølelsen - men du kan altså legge til en av Sonys to subwoofere (SA3 eller SA5) for å fylle ut lydbildet.

Da letter du også jobben på fronthøyttalerne, som sannsynligvis vil gi et enda litt mer detaljrikt lydbilde. Vi har riktignok ikke testet subwooferen denne gang, men testet SA5 sammen med Sonys HT-A7000 i lydplanketesten, og konstaterte da at den fylte godt oppunder lyden fra selve lydplanken.

I åpningsscenen i The Midnight Sky kommer dialogen godt frem gjennom drønningen fra helikopterne, men sammenliknet med lydplankene savner vi kanskje at litt mer skjer over oss i lydbildet. I restaurantscenen som følger er imidlertid Sony-systemet godt til å plassere omgivelseslyden rundt oss i rommet, samtidig som dialogen på skjermen fremstår som varm og klar.

Det kan nok kanskje innvendes at Sony har valgt en såpass nøytral fremtoning at det kan fremstå litt «kjedelig», samtidig som S-lyder iblant fremheves såpass mye at det kan bli litt slitsomt å høre på. Litt mer definisjon på effekter og litt dypere bass hadde nok begge gjort oss mer engasjert i innholdet på skjermen, men dette er nok også to ting som en subwoofer kunne ha bedret.

Til vanlig strømmet musikk gjør A9 det helt ålreit. Den har en egen Music-modus som sørger for at musikken presenteres i stereo, uten bruk av bakhøyttalerne, og låter nøytralt og fint. En litt skarpere og mer veloppløst diskant og litt mer luft i lydbildet hadde imidlertid gitt en enda bedre opplevelse. Unngå også Max-innstillingen for bass, som blir altfor mye av det gode og mer enn hva disse høyttalerne kan klare å levere.

Auto-modusen gir samme resultat som Music, mens «Standard» forsøker å lage en surroundmiks av lyden, inkludert en simulert senterkanal foran, og låter sjelden annet enn kunstig og tilgjort. Bedre er det på musikk som faktisk er laget for multikanalsavspilling, som Dolby Atmos-spor fra Apple Music. Her låter det langt mer naturlig, med instrumenter og effekter plassert rundt deg i rommet på en måte som låter realistisk - om enn med litt syntetisk-låtende vokaler i front.

Alt i alt helt kurant til musikk, men antageligvis ikke noe som vil tilfredsstille hifi-entusiaster.

Konklusjon

Sonys HT-A9 er et interessant alternativ som plasserer seg et sted mellom kategoriene lydplanke og fullt surroundoppsett. Sonys kalkuleringsmagi gjør at du kan plassere høyttalerne litt friere enn hva du gjerne ellers kan, og lydkvaliteten er i hovedsak god, med omsluttende Atmos-lyd, klar dialog og ellers god oppmiksing av stereoinnhold.

Litt teknisk strul ødelegger litt for totalinntrykket vårt, og prisen teller nærmest som vanlig litt mot Sony. 22.000 kroner er prisen på A9, og om du vil ha subwoofer (som vi nok ville anbefalt) må du legge på mellom 5000 og 8000 kroner til. Det er dyrt - og neppe helt verdt pengene sammenliknet med andre alternativer i samme prisklasse.

Likevel: For deg med en litt knotete utformet stue eller på annet vis behov for surroundhøyttalere du kan plassere litt uortodokst er A9 et alternativ verdt å utforske.

PS: Selv om det kan se ut som om produktet ikke er tilgjengelig noe sted, opplyser Sony via sitt PR-byrå at produktet selges hos Hifiklubben. Det leveres en jevn strøm av produkter, men så langt ikke nok til å dekke etterspørselen, og derfor er ikke produktet listet på nett, forteller de. Beste alternativ er derfor å kontakte den lokale Hifiklubben-butikken.

Sony HT-A9
8
Meget bra

Sony HT-A9

sitatEn hjemmekinopakke for deg med en litt knotete utformet stue

Fordeler

  • +
    Svært tilgivende på plassering av høyttalere
  • +
    Ganske overbevisende Atmos-effekt
  • +
    Enkelt å sette opp
  • +
    Klar dialog, nøytral og fin lyd
  • +
    God oppmiksing av stereoinnhold
  • +
    Både Google Cast, Airplay 2 og Bluetooth

Ting å tenke på

  • Noe trøbbel med å holde stabil tilkobling til høyttalerne
  • Uten subwoofer mangler det litt trøkk i bunn
  • Høy pris
annonse