På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Billig-mesh til folket: Dette får du for under 2000 kroner
Innhold
Et spørsmål vi i Tek ofte får er spørsmålet om å anbefale en rimelig wifi-ruter, og i veldig mange av de anbefalingene har responsen de siste par årene vært «Du skal ikke ha et rimelig mesh-sett, da?»
Det svaret har i høyeste grad vært motivert av TP-Links Deco M4, som titt og ofte har vært på tilbud til godt under tusenlappen for en topakning, og under Black Week i fjor fikk du også en trepakning til 999 kroner, som må sies å ha vært et kupp.
For den prisen har du fått et system med både god ytelse og høy brukervennlighet, spesielt om du ikke har veldig store krav til wifi-systemet hjemme annet enn at det fungerer slik det skal.
Aldrende billig-anbefaling
Deco M4 begynner imidlertid å dra på årene. Det er tre og et halvt år siden vi testet det, en periode som egentlig er å anse som en liten evighet i wifi-sammenheng for tiden. Siden den gang har vi fått ikke mindre enn tre nye wifi-standarder, i form av Wi-Fi 6, Wi-Fi 6E og nå Wi-Fi 7, selv om sistnevnte egentlig bare er helt i startfasen.
Av disse er det bare Wi-Fi 6 som har en prislapp som gjør at den kan nærme seg «rimelig»-anbefalingen vi i denne testen ønsket å oppdatere. Vi satte nemlig et krav om at en topakning ikke kan koste mer enn 2000 kroner, og fikk inn sett fra nevnte TP-Link, fra Huawei og fra Xiaomi - alle med Wi-Fi 6.
(Netgear svarte at det ene settet de har som kunne vært aktuelt er gått ut av produksjon, og at de ellers satser på mer «premium» mesh, mens Asus også svarte at de var i ferd med å oppdatere porteføljen sin og ikke hadde noe som var aktuelt nå. Vi får fylle på med flere sett etter hvert).
Dette får du ikke i denne prisklassen
I denne prisklassen får du bare såkalt «tobånds»-wifi, som betyr at du får ett 2,4 GHz- og ett 5 GHz-bånd tilgjengelig - i motsetning til mer påkostede løsninger som gjerne har et ekstra 5 GHz-bånd - såkalt trebånds (eller firebånds i tilfelle Wi-Fi 6E, som også har et bånd på 6 GHz). Dette ekstra båndet kan du velge at skal benyttes i sin helhet til trafikken mellom meshnodene, som gjør at du i praksis får full hastighet også når du beveger deg vekk fra hovedruteren og ut i dekningsområdet til en av satellittene.
På et tobåndssystem er det gjerne slik at du både må motta og sende på det samme båndet, noe som i praksis betyr at hastighetene halveres når du havner i et område hvor du kobler til en satellitt og ikke til hovednoden.
Det må sies at de fleste produsenter gjerne bruker både 2,4 og 5 GHz til å sende denne trafikken nå, og derfor er ikke alltid helt svart/hvitt - og det spørs naturligvis også om du egentlig merker noen forskjell på om du får eksempel 250 eller 500 Mbit/sek på soverommet nærmest satellitten. I de fleste tilfeller kan du også velge å kable nodene sammen, og da slipper du naturligvis også dette problemet.
Det du uansett ikke får er ethernet-porter som er raskere enn den sedvanlige gigabit-hastigheten, for eksempel 2,5 eller 10 Gbit. Det vil nok riktignok for de aller fleste ikke være noe stort tap.
Produktene vi har testet er disse:
 |  |  | |
| Product | TP-Link Deco X20 Whole-Home Mesh WiFi System (2-pack) | Xiaomi Mesh System AX3000 (2-pack) | Huawei WiFi Mesh 3 (2-pack) |
|---|---|---|---|
| annonsePris | 1 495,- | 1 349,- | 898,- |
| Antall enheter | 2 stk | 2 stk | 2 stk |
| Wi-Fi-standard | Wi-Fi 6 | Wi-Fi 6 | Wi-Fi 6 |
| Bånd | 2,4 GHz, 5 GHz | 2,4 GHz, 5 GHz | 2,4 GHz, 5 GHz |
| Teoretisk maksimal båndbredde | 1800 Mbit/sek | 3000 Mbit/sek | 3000 Mbit/sek |
| Dedikert backhaul | |||
| LAN-porter ruter | 1x WAN + 1 x LAN (gigabit) | 1 x WAN + 3 X LAN (gigabit) | 1 WAN + 2 LAN (gigabit) |
| LAN-porter satellitt | 2 | 4 | 3 |
| Annet | - | - | - |
Verdt å merke seg her er at systemene fra både Xiaomi og Huawei har en høyere teoretisk hastighet enn settet fra TP-Link, takket være at de støtter såkalt 160 MHz kanalbredde på 5 GHz. Det dobler i praksis «motorveien» dataene har tilgjengelig på vei fra ruteren til enheten din, men krever også at enheten din støtter 160 MHz for å gjøre noen nytte.
I denne testen har det ført til at vi har benyttet vår Khameleon P9-maskin fra Komplett til å gjennomføre testene, i stedet for vår MacBook Pro med M1 Pro-brikke, takket være at førstnevnte nettopp støtter 160 MHz, Mac-en gjør det ikke.
Ytelsen har vi som vanlig testet hjemme hos undertegnede, i en leilighet på rundt 110 kvadratmeter med en ganske tykk murvegg gående tvers gjennom som vanligvis gjør det utfordrende med wifi-signaler, spesielt på badet. I tillegg tester vi utendørs utenfor leiligheten, i tillegg til henholdsvis én, to og tre etasjer opp i trappeoppgangen, og vi tester både med én og to noder og både på 2,4 og 5 GHz.
I tillegg til ren ytelse vurderer vi tilkoblinger, brukervennlighet, funksjoner i den tilhørende appen og naturligvis valuta for pengene.
Oppsummeringen av ytelsestallene ser slik ut (og vil du ha litt mer detaljer og separate 2,4- og 5 GHz-målinger kan du scrolle ned til bunnen av saken, så finner du dem der):
Dekningsmessig er det altså TP-Link som kommer aller best ut, med Huawei like bak. Det tabellen ikke viser er at både Xiaomi og Huawei åpenbart har større totalkapasitet enn TP-Link takket være 160 MHz-støtten, men det er et tall som stort sett kun sees om du ser på nedlasting og opplasting samlet - som du altså kan se i tabellene i bunnen.
TP-Link har til gjengjeld betydelig bedre toppfart på 2,4 GHz, som potensielt kan være minst like viktig når vi ser på den samlede dekningen. 2,4 GHz rekker som kjent lenger enn 5 GHz, og det er dermed 2,4 GHz som sørger for dekningen når du beveger deg langt ut i nettverkstopologien. Det kompenserer nok i stor grad for mangelen på 160 MHz kanalbredde for målgruppen her.
Dessverre har TP-Link bare kostet på seg to ethernet-porter per node, som nok vil være litt knapt for ganske mange. Har du en hub til smartlysene dine og en stasjonær PC tilkoblet med kabel begynner det fort å bli tomt for porter - spesielt siden én uansett vil være forbeholdt tilkoblingen til modemet. Her er både Huawei og spesielt Xiaomi bedre forsynt, med henholdsvis tre og fire porter per enhet.
For øvrig avventer vi å kåre en best i test til vi har fått testet noen flere modeller.
TP-Link Deco X20: God, men ikke uten kompromisser
X20 er det rimeligste av TP-Links «nyere» mesh-sett, og prisen reflekteres nok også i teknologi og «utstyrsnivå».
Kun to ethernet-porter per node oppleves i alle fall av undertegnede som litt knapt, spesielt når konkurrentene i denne testen har henholdsvis tre og fire. Samtidig er det kun du som vet om du trenger mer enn de to ethernet-portene, så det kan godt hende det er mer enn nok til ditt bruk.
Oppsettet er uansett meget enkelt, i kjent TP-Link-stil. Deco-appen spør automatisk om du vil koble til ruterens oppsettsnettverk, og leder deg gjennom en kjapp prosess for å sette opp nettverksnavn og passord - og å legge til satellitter er også rimelig fort unnagjort. Såkalt «Smart Connect», hvor 2,4- og 5 GHz-nettverkene slås sammen til ett nettverksnavn, er standard, men du kan også velge å ha et nettverk med kun 2,4 eller med 5 GHz.
Du kan imidlertid ikke ha begge deler - altså ett nettverk med 2,4 og ett nettverk med 5 GHz, som er direkte underlig. Noen nettilkoblede dingser kan eksempelvis ha trøbbel med å koble til Smart Connect-nettverk, og det kan være greit å kunne «sette av» 2,4 GHz-båndet til smartovner, lyspærer og annet som ikke har det største behovet for båndbredde.
Som nevnt tidligere støtter ikke Deco X20 såkalt 160 MHz kanalbredde på 5 GHz, og det vises nok i målingene, om enn ikke på langt nær så mye som den teoretiske «mangelen» skulle tilsi. TP-Link tar dessuten igjen med noen veldig gode målinger på 2,4 GHz, hvor vi får omtrent det doble av hva konkurrentene leverer under optimale forhold.
Dekningsmessig er også TP-Link helt i teten. TP-Link og Huawei deler i praksis topplasseringen om vi ser på den hvor langt de klarer å levere noe slags signal, men TP-Link har et kraftigere 5 GHz-signal når vi beveger oss opp i etasjene, hvor Huawei gir opp en hel etasje tidligere.
Samtidig må det sies at TP-Linken er ganske «sticky» hva gjelder signal. Den holder lenge fast i tilkoblingen til hovednoden, og det tar lang tid før den gjør hoppet over til satellitten - og tilbake. Samtidig kan det også være en god ting - i mange tilfeller kan du få en bedre opplevelse av at enheten din hopper minst mulig frem og tilbake, selv om båndbredden kan være bedre fra en annen node. Vi må også nevne at vi opplevde at internett-tilgangen var borte en morgen i testperioden, og hvor eneste løsning tilsynelatende var å restarte hele Deco-systemet.
Deco-appen er etter hvert ganske velkjent, og er generelt enkel å finne frem i og bruke. Som før er også enkelte funksjoner gjemt bak et abonnement på TP-Links HomeShield Pro-tjeneste, deriblant en del av foreldrestyringen.
Inkludert uten abonnement er likevel muligheten til å lage profiler med en eller flere enheter for de ulike personene i husholdningen, muligheten til å skru av wifi-tilkoblingen på nattestid og et innebygd blokkeringssystem som automatisk kan blokkere ulike typer innhold, for eksempel fra barna. Det er mer enn hva både Xiaomi og Huawei tilbyr.
Dekningen gjør at TP-Link med knappest mulig margin stikker av med topplasseringen her, men det er åpenbart andre ting som kan påvirke valget ditt til heller å velge en av de andre to.
God dekning og fin app, men irriterende portløs
Fordeler
- +God totaldekning, spesielt god 2,4 GHz-ytelse
- +Enkel å sette opp, brukervennlig app
- +Foreldrekontroll med profiler, automatisk filtrering av innhold på kategorier
- +Kompakte og ganske pene bokser
Ting å tenke på
- —Ingen 160 MHz-støtte på 5 GHz
- —Kun to ethernet-porter per enhet
- —Enkelte funksjoner gjemt bak abonnement
- —Ikke like god valuta for pengene som enkelte tidligere TP-Link-produkter
Xiaomi Mesh System AX3000: Kjapp, men taper på dekning
Xiaomi-systemet i testen har vært tilgjengelig for bare 1200 kroner en god stund i forkant av publisering, og utmerker seg kanskje først og fremst med å ha hele fire Ethernet-porter per node. Det er generøst, for slike rimeligere mesh-sett har stort sett hatt alt fra to til ingen ethernet-porter på satellittene.
Designmessig er også Xiaomis svarte tårn ganske stilige, og har kanskje et litt mer «gamer»-aktig preg enn de to øvrige, men det må sies at strømadapterne som følger med har ganske korte ledninger, noe som kan bli et irritasjonsmoment om du ikke har stikkontakten i umiddelbar nærhet der du vil sette dem opp.
Oppsettet skiller seg litt fra de andre ved at det ikke gjøres i Xiaomi-appen, men at du blir sendt til web-grensesnittet (router.miwifi.com) for å sette opp derfra. Når det er gjort kan du legge til systemet i Mi Home-appen. I oppsettet blir du spurt om du vil bruke «Combined dual band», som slår sammen 2,4 og 5 GHz under ett og samme navn, men i motsetning til hos TP-Link kan du også kjøre to separate nett her.
Når du kobler til node nummer to kobler den seg automatisk til den første noden og lager et mesh-nettverk, så det kunne omtrent ikke vært enklere. Dette tar noen få minutter - selv om vi ble litt usikre fordi oppsetts-nettverket til den andre noden også dukker opp i lista over tilgjengelige nettverk.
Ytelsesmessig gjør Xiaomi det ganske bra på 5 GHz, med gode hastigheter stort sett overalt. Xiaomi er også det eneste settet i testen som klarer å levere et 5 GHz-signal to etasjer opp, selv om det signalet er ganske svakt. Samtidig er det null signal å finne tre etasjer opp, hvor både Huawei og TP-Link klarer å levere et godt brukbart signal på 2,4 GHz. Totalt blir dermed Xiaomi taperen dekningsmessig, uten at det betyr at den ikke vil kunne gjøre nytten så lenge du ikke har et voldsomt stort hus. Xiaomi-systemet finnes heller ikke i trepakning, kun én eller to.
Det mangler også litt på mulighetene for styring. Du kan gå inn på enkeltenheter og sette opp tidsrom for når wifi-tilgangen skal være blokkert (og i motsetning til hos TP-Link kan du sette opp flere sperreperioder i løpet av døgnet), men det finnes ingen måte å koble enheter sammen under profiler, for eksempel om poden har både en iPad, en mobil og en PC som skal sperres på natta. Da må du definere det for hver enhet manuelt. Det finnes heller ingen forhåndsdefinerte kategorier for nettsider som du kan blokkere, selv om du kan legge inn nettsider du vil sperre for manuelt.
Totalt sett er vi likevel ganske positive til Xiaomi-settet, spesielt med tanke på at det er såpass rimelig. Dette er et godt alternativ til deg som ikke har behov for så mye mer av mesh-systemet ditt enn at det leverer bedre dekning enn en enkeltruter.
For øvrig takk til Clas Ohlson, som stilte opp på kort varsel da Xiaomi selv ikke hadde noen testenhet umiddelbart tilgjengelig.
Rimelig og ålreit mesh fra Xiaomi
Fordeler
- +Ganske god ytelse sett opp mot prisen
- +Stilige tårn. Enkle å sette opp
- +Fire ethernet-porter per enhet er generøst
- +Xiaomi-appen er pen og stort sett enkel å bruke
Ting å tenke på
- —Ikke like god totaldekning som konkurrentene
- —Irriterende korte strømadapter-ledninger
- —Ingen ordentlig foreldrekontroll eller kategoribaserte filtre
Huawei Wi-Fi Mesh 3: Rask og med god dekning, men ustabil
Også Huawei har lært av de beste på hvor enkelt oppsett kan gjøres. Etter å ha koblet til ruterens oppsettsnettverk bruker du Huawei AI Life-appen og blir ledet gjennom enkle steg for å komme i mål, og når du vil sette opp node to og eventuelt tre kobler du dem bare til strøm, og så legges de automatisk til i nettverket.
Appen har ellers noen smarte funksjoner vi ikke har sett så mange andre steder, som for eksempel muligheten til å tegne opp en romplan og lage et varmekart over wifi-dekningen. Det finnes det naturligvis andre apper og programmer som lar deg gjøre, men å ha det rett i mesh-appen kan også være en enkel måte å få oversikt på. Det må riktignok sies at det er en tålmodighetsprøve å skulle gjøre detaljarbeid som å lage en nøyaktig romplan med tjukke fingre på liten skjerm.
Sammenslåing av 5 og 2,4 GHz til ett nettverksnavn er også her aktivert som standard, men du kan deaktivere den ved å fjerne haken i «Prioriter 5 GHz», hvorpå du får to separate nettverk. Navngivingen er fortsatt noe forunderlig, men funksjonen er i alle fall der.
Ellers får du helt grunnleggende foreldrekontroll, hvor du kan sette opp tidsinnstillinger for hver enhet, men ikke gruppere dem sammen i profiler eller sette opp innholdsblokkering basert på kategorier. Du kan eventuelt legge inn blokkerte nettsteder manuelt eller velge å kun tillate hvitelistede nettsteder.
Dekningen er i utgangspunktet hakket bedre enn hos Xiaomi, selv om 5 GHz-rekkevidden til Huawei også er noe begrenset. At ikke satellittnoden klarer å levere et brukbart signal én etasje opp i oppgangen er skuffende, selv om 2,4 GHz-dekningen er god og på nivå med TP-Link. Grunnen til at vi plasserer Huawei nederst er likevel at systemet rett og slett ikke fremstår spesielt tillitvekkende - og det skyldes en faktor som ikke vises i noen av grafene.
Testprogrammet vårt måler nemlig såkalt «Round-trip time» i tillegg til hvor fort data kan sendes, og her spriker og hopper Huawei-systemet mye mer enn de øvrige. Det er nok ikke noe du vil merke når du strømmer video, men som kan være et problem i videosamtaler, for eksempel.
Båndbreddemålingene våre varierte også såpass mye at vi sikkert brukte dobbel så lang tid på å komme i mål med Huawei enn med de to andre - og begge deler tar vi som et tegn på at Huawei-systemet kanskje er litt undermotorisert. Det gjør oss i alle fall litt tvilende til at dette vil oppleves som stabilt og pålitelig over tid.
Det sagt, så leverer Huawei-boksene gode hastigheter, støtter 160 MHz og kommer med tre ethernet-porter hver - så det er på papiret mye å like her. I praksis er vi dog litt skeptiske.
Fordeler
- +God dekning, stort sett gode hastigheter
- +Pene små bokser
- +Støtter 160 MHz kanalbredde på 5 GHz
- +Tre ethernet-porter per enhet
- +Enkle å sette opp
Ting å tenke på
- —Veldig varierende målinger - stygge "lagspikes" innimellom
- —Ingen ordentlig foreldrekontroll eller kategoribaserte filtre
Detaljerte målinger
Vil du sammenligne?
Velg produktene du er interessert i og se hvordan de skiller seg.
TP-Link Deco X20 Whole-Home Mesh WiFi System (2-pack)
Xiaomi Mesh System AX3000 (2-pack)
