På Tek finner du saker med annonselenker, hvor du enten kan kjøpe produktene vi har omtalt eller sammenligne priser. Det mener vi er relevant informasjon for våre lesere.
Hvilke produkter Tek skal skrive om, og hva vi skal skrive om dem, velger journalistene og ingen andre. Men det er også viktig at du vet at hvis du klikker på en slik annonselenke til prissammenligning hos Prisjakt, eller kjøper et produkt etter å ha klikket deg inn til en butikk fra en av våre artikler, tjener Tek penger. Disse annonselenkene er alltid merket med «annonselenke».
Det er viktig å understreke at når vi omtaler produkter på Tek, så er det fordi vi mener det er journalistisk interessant. Ingen kan kjøpe seg omtale i våre saker.
I tester eller produktguider er hovedregelen i VG at vi kjøper eller låner produktet. Dersom det ikke er praktisk mulig, baserer vi omtalen på produktprøver vi har fått tilsendt. I så fall opplyser vi om hvilket produkt og hvorfor.
Testriggen vår har aldri vært kraftigere
Se hvordan vi skal teste neste generasjon grafikkort.
Vi er midt inne i en utrolig spennende «maskinvarehøst». Nye prosessorer har allerede begynt å dukke opp, og om kort tid er en helt ny generasjon grafikkort her, klar til å gi gamere langt bedre bildeflyt og mer realistisk grafikk.
Nvidia blir først ut med sin nye RTX 40-serie 12. oktober, mens rivalen AMD viser sine kort i starten av november. Intel har også meldt seg på som en mulig joker i budsjettsegmentet, med sine Arc-grafikkort.
Nvidia har fått manges oppmerksomhet ved å hevde at RTX 40-serien deres kan levere omtrent dobbelt så god ytelse som forgjengeren i vanlige rasterbaserte spill. De antyder også at dette er generasjonen der strålesporing blir voksen, og de skal ha klart å øke kvaliteten og ytelsen til sin AI-baserte oppskaleringsteknologi, DLSS.
AMD har på sin side «teaset» at de fokuserer på å lage raske, men også veldig energieffektive kort denne generasjonen, noe som kan gjøre dem ekstra relevante gitt de skyhøye strømprisene vi opplever.
Med utsikter til at vi får enormt kraftige grafikkort, proppfulle av ny teknologi med gjennombrudd på områder som strålesporing og bildeoppskalering, har vi jobbet på høygir med å gi testbenken og testrutinene våre en skikkelig overhaling.
Resultatet er en testbenk basert på den aller nyeste teknologien, som kan hente ut potensialet i de aller kraftigste grafikkortene som kommer.
Her kan du lese mer om komponentene i den nye testriggen vår, samt de oppdaterte testrutinene våre.
Og vi lover: det er ikke lenge til de første resultatene fra den er klare!
Prosessor: AMD Ryzen 9 7950X
Kronjuvelen i testriggen er en splitter ny AMD Ryzen 9 7950X-prosessor. Med sine 16 kjerner, 32 tråder og turboboost på inntil 5.7 GHz er den ikke bare lynrask, men den lar oss ta steget over til neste generasjon AM5-plattform. Den inkluderer støtte for DDR5-minne, lynraske SSD-er og en ny PCIe 5.0-standard som kan bli viktig et par år frem i tid.
Med tanke på at AMD har vært flinkere enn Intel til å støtte plattformene sine med nye prosessorer i flere år etter lansering, håper vi også at valget skal gjøre det enklere å holde testbenken oppdatert i årene som kommer.
Hovedkort: ASRock X670E Taichi
Når vi først hoppet over på en ny plattform ble det et hovedkort fra øverste hylle. ASRocks «Taichi» er basert på AMDs mest innholdsrike brikkesett, X670 Extreme.
Det støtter DDR5-minne med hastighet på inntil 6600 MHz, og byr på PCIe 5.0-spor som kan komme til nytte for fremtidens SSD-lagring og grafikkort. Her har vi rett og slett forsøkt å fremtidssikre oss.
Samtidig er det nyttig for oss med åpen testbenk at hovedkortet har egne av- og på-brytere, samt mulighet for enkel tilbakestilling og «flashing» av BIOS.
Minne: Corsair Dominator DDR5
AMD har selv uttalt at DDR5-minne med 6000 MHz hastighet er «sweet spoten» for deres Ryzen 7000-prosessorer, og det er akkurat det våre håndtestede brikker fra Corsairs Dominator-serie leverer. Ikke minst støtter de AMDs nye Expo-overklokkingsprofil, noe som betyr at vi kan låse opp all ytelsen deres bare med ett enkelt klikk i BIOS.
De har ellers god passiv kjøling takket være varmespredere i aluminium, og dessuten lave «timings» med 30-36-36-76.
For første gang bruker vi 32 GB minne. Vi forventer ikke at det gir dagens spill noen spesielle fortrinn kontra 16 GB på testbenken vår der vi uansett holder bakgrunnsapper- og prosesser til et minimum, men dette kan jo endre seg fremover. Vi tar altså ingen sjanser her.
Lagring: Samsung 980 Pro
Vi vet, hovedkortet vårt støtter PCIe 5.0 SSD-er, og vi smeller inn en fra den forrige PCIe 4.0-generasjonen!?
Ironien har ikke gått oss hus forbi, men M.2 SSD-er basert på den aller nyeste PCIe-standarden er rett og slett så ferske at pressemeldingene om dem ikke har tørket enda.
Når vi da allerede har raske PCIe 4.0-disker som Samsungs 980 Pro, som tross alt gir oss overføringshastigheter på inntil 7000 mb/s, skulle vi «klare oss» som man sier.
Dette er nemlig mer enn nok for å sørge for rask innlasting av spill. For å sørge for god kontinuerlig ytelse over tid har modellen vår også en innebygget varmespreder, noe som er veldig kjekt å ha om hovedkortet ditt ikke tilbyr dette.
Kjøler: Noctua NH-D15
For en åpen testbenk er det mye ryddigere med en luftkjøler enn en AiO-vannkjøler med stor radiator hengende på slep. Men så var det det å finne en luftkjøler som var god nok til å temme det smått vanvittige strømforbruket til Ryzen-prosessoren da.
Valget falt på Noctuas enorme NH-D15. Med seks solide varmerør og utallige kjølefinner fordelt på to kjøleribber kan den absorbere mye varme. To støysvake vifter med en diameter på 140 millimeter hjelper den med å frigjøre varmen uten at støynivået overstiger den til grafikkortene vi vil måle støyen til.
Og ja, selvsagt ble det «chromax.black»-modellen i helsvart matt utførelse. Utseendet er ikke det viktigste for testbenken, men her har vi faktisk tenkt litt på oss selv, som skal se mye på den de neste årene.
For øvrig henter alle komponentene strøm fra Corsairs modulære HX 1000i-strømforsyning. Den er med over fra vår forrige testbenk og vil gjøre nytten selv for den kommende generasjonens mer strømkrevende grafikkort. Den støtter ikke den nye ATX 3.0-standarden med «PCIe 5.0»-tilkobling som kan levere inntil 600 watt over én og samme kabel og som mange av de nye kortene vil støtte, men vi får heller bruke adaptere. De vil helt sikkert følge med toppkortene de neste årene uansett.
Spillene vi skal teste med
Som tidligere vil vi måle ytelsen både i syntetiske, lett sammenlignbare tester, samt i ulike spill.
De fem spillene vi har valgt er plukket ut basert på en rekke kriterier, som at de:
- bruker ulike spillmotorer
- benytter nyere grafikkteknologier
- er skikkelig krevende å kjøre
Samtlige tilbyr også innebygde, forhåndsdefinerte benchmark-scener, som gjør testene våre mer sammenlignbare og reduserer sjansen for utilsiktede avvik mellom målinger.
De fleste spillene er sluppet i løpet av 2020 eller 2021, noe som betyr at de er relativt nye, men likevel i stor grad ferdig «patchet» slik at ikke ytelsen endres nevneverdig underveis i en grafikkortgenerasjon. Shadow of the Tomb Raider er fra 2018, men likevel valgt fordi det skalerer svært bra med nyere grafikkort.
Spillene vi har valgt er:
Assassins Creed Valhalla
Lansert november 2020. Spillmotor: Anvil. Innstilling: «Ultra High»
Cyberpunk 2077
Lansert desember 2020. Spillmotor: RedEngine 4. Innstilling: «Ultra»
Forza Horizon 5
Lansert november 2021. Spillmotor: Forzatech. Innstilling: «Ekstreme» m/4xAA
Shadow of the Tomb Raider
Lansert september 2018. Spillmotor: Foundation. Innstilling: «Ultra+»
Watch Dogs Legion
Lansert oktober 2020. Spillmotor: Disrupt. Innstilling: «Ultra»
3DMark Time Spy Extreme
Syntetiske tester spytter ut tallverdier som sier hvor godt et grafikkort yter, og er en viktig del av en komplett testrutine. Særlig fordi de gir en indikasjon på hvordan et grafikkort duger mot andre helt uavhengig av spillmotor eller utviklers optimalisering mot den ene eller andre grafikkortprodusenten. Dessuten gjør poengscoren det enkelt å sjekke hvordan ditt eksisterende kort står seg i forhold til et nytt vi tester, eller hvordan målingene våre står seg mot andre testsider sine, for den saks skyld.
I kategorien syntetiske tester er 3DMark som en klassiker å regne, og vi setter igjen vår lit til at deres Time Spy Extreme-scene skal sette kortene våre på prøve. Denne er basert på DX12-API-et, som de fleste spill, og renderer grafikk i 4K-oppløsning.
Vi oppgir alltid «GPU Score», altså den isolerte grafikkscoren, fra disse målingene.
Windows 11, nye drivere og ReBAR/SAM aktivert
Vi benytter ellers en oppdatert versjon av Windows 11 Pro (22H2).
Alle tidligere Nvidia-grafikkort som støtter det har fått aktivert ReBAR i sin fastvare, og alle AMD-kort er også retestet med SAM aktivert. Disse teknologiene kan løfte grafikkytelsen ved å gi prosessoren tilgang til alt videominne omtrent samtidig, der den tidligere bare kunne behandle noen hundre megabyte av gangen. Disse teknologiene ble som kjent tilgjengelig først etter at RTX 30-serien og RX 6000-serien var lansert, så dette blir første gang vi tester alle støttede grafikkort med teknologien påslått.
Selvsagt er alle retestede kort fra Nvidia og AMD testet med oppdaterte drivere.
- For eldre Nvidia-kort har vi benyttet Game Ready Driver 517.48, mens for RTX 30-serien er pressedriveren GRD 521.90 benyttet. Den tilsvarer GRD 522.25 som kom med høyere DX12-ytelse for RTX 30-kort.
- For AMD-kort har vi brukt Adrenalin 22.10.1.
Ved testing av nye kort vil vi bruke den til enhver tid nyeste driveren som er tilgjengelig for oss, som ofte er en egen driver kun for testere.
Målingene av spillytelsen gjør vi ved hjelp av CapFrameX, som kjører samtidig som spillenes innebygde benchmarksekvenser. Programmet lar oss analysere og se svært detaljert informasjon om bildeflyten. Det gjør det også lettere for oss å sammenligne data mellom målinger, samt bevare den for senere.
Slik skal vi teste
Avhengig av ytelsen og målgruppen vil vi teste grafikkortene i to til tre av de vanligste oppløsningene som er 1080p, 1440p og «4K».
De aller kraftigste grafikkortene vil ikke testes i 1080p-oppløsning, ettersom svært få spiller ved en så lav oppløsning når de vurderer et såpass kraftig kort.
Vi tester minst to ganger i hver oppløsning for hvert spill, og flere om vi får signifikante avvik i FPS-verdien mellom de to. Det er snittet av de (minst) to identiske kjøringene som registreres i grafene våre, og vi «varmer» alltid opp kortene skikkelig før vi stoler på ytelsen deres. Det er jo en kjensgjerning at ytelsen ofte synker litt etter at grafikkort har blitt varme.
Temperaturmåling
Som alltid vil vi finne temperaturen på grafikkjernen både under heftig last og på tomgang. Til dette bruker vi programmet GPU-Z. Dette åpner vi før vi starter ytelsesmålingene våre slik at vi kan lese av øktens maksimale temperatur når vi etter litt over en time har tatt kortet gjennom hele testrutinen vår.
Energi- og effektivitetsmåling
Med dagens høye energipriser blir det viktigere enn noen gang å vise hvor mye strøm grafikkortene bruker.
Vi bruker et wattmeter for å se forbruket til hele testsystemet vårt, og selve avlesingen gjøres under Cyberpunk 2077 sin kjøring i 1440p-oppløsning. Vi registrerer den høyeste verdien vi ser på måleren.
Dersom vi klarer å hente ut hvor mye strøm kun grafikkortet bruker, vil vi opplyse om dette i testen.
Vi holder på vår effektivitetsmåling, der vi sammenligner bildeflyten et kort gir med hvor mye energi det og systemet trekker.
Støymålingen kommer vi heller ikke utenom, og som tidligere bruker vi en desibelmåler for å finne den maksimale støyen til ulike grafikkort.
Hos oss plasseres denne 15 centimeter unna grafikkortet på vår åpne testrigg. Det er ganske nærme, men det gjøres med overlegg for å fremprovosere forskjeller mellom ulike grafikkort. Det er også en kjensgjerning at noen av de beste kjøleløsningene nå kan gjøre grafikkort nesten umulige å høre over annen støy fra PC eller rom.
Støymålingen utføres ca 30 minutter inn i testløpet.