Nå er Apple straks i mål
Mac, iPad og iPhone smelter sammen.
Å få en brukeropplevelse som passer alle skjermstørrelser uten å være vanskelig eller for ulik fra dings til dings har vært den hellige gralen i teknologiverdenen i mange år. Det har blitt brukt milliarder på å få det til, uten at noen helt tydelig har lykkes. Microsofts mange forsøk på mobiltelefoner er et eksempel på det.
Men med nye iPadOS og MacOS Ventura ser Apple ut til å ha knekket koden.
Allerede for fem år siden, i 2017, så vi at det som den gang var iOS 11 fikk stadig flere fellestrekk med MacOS, og prosessorer til å dra lasset som var vel så sterke som det Windows-laptoper hadde. Den «klassereisen» opp fra enkel berøringsdings for innholdskonsum til fullblods laptop fullfører iPad Pro-maskinene nå.
Likhetene er flere enn ulikhetene
Den viktigste forskjellen er i ferd med å bli utradert. I sine kommende utgaver skal MacOS kunne kjøre apper fra iOS- og iPadOS-universet, mens iPadOS skal kunne dra tyngre MacOS-apper. Det betyr muligheter for fullblods bilderedigering, for eksempel. Og det med den samme ekstreme M1-prosessoren bak som en dyr Mac stiller med.
Kanskje arbeidsflyten din innebærer at du har flere apper du skal innom - enten fordi du har flere ulike filer som skal bli til ett produkt, eller bare fordi det samme innholdet skal foredles på flere ulike måter.
Stage Manager er den nye måten å styre multitasking på på iPadOS - og på MacOS - og den minner ganske mye om det som skjer når du trekker fingeren opp fra bånn på en iPhone. Det er en veldig «mobil» måte å kontrollere mange vinduer om gangen, uten å gå via en tradisjonell oppgavelinje.
Også det mer avanserte er på plass
Djevelen betaler som kjent en dugelig husleie for å leve i detaljene, og et klassisk sted mer proffsig arbeidsflyt har stoppet opp handler om organisering av filer. iPad har hatt en slags løsning for det, med en «Filer»-app som lar deg se på enkeltfiler du har lastet ned, men den har vært rigid og manglet en hel del muligheter så som å endre filtyper og slike ting. En ny versjon av Filer skal endre på dette.
Og enn om du jobber med flere ting samtidig? Mange av oss har to eller flere skjermer, og et konsentrasjonsnivå som er tilpasset at det vi jobber med alltid er på en av lysflatene foran oss. Nå skal endelig det også støttes - skikkelig - av iPad.
Tidligere har det vært mulig å koble til skjermer, men resultatet har aldri vært optimalt. Nå kan iPad ha et skrivebord per skjerm, og flere apper per skrivebord, slik en Mac kan ha.
Henter fra de minste skjermene også
Ikke bare har Apple tilsynelatende klart å koble brukeropplevelsen fra Mac til iPad ganske greit - de ser tilsynelatende og ut til å strigle seg hele veien ned til bånns. For den nye låseskjermen på iPhone er ingenting annet enn en oppblåst utgave av det som foregår på Apple Watch.
Her snakker vi om en smart, modulær måte å tilpasse innholdsvisning på som har fortjent å bli vist frem på større skjermer. Og nå blir den det.
Dermed kan du ha aktive bakgrunnsbilder samtidig som du velger om du vil ha klokke, værvarsling eller begge to på iPhonen din når du bare titter raskt på den som om den var en klokke. Den har også fått støtte for aktivitetsappen fra klokka uten å trenge en klokke ved siden av.
Noen forskjeller vil det være
De fleste av disse likhetene er er «på overflaten».
En Mac har mer avansert multitasking i bånn, og den har dessuten vindusstyring som lar deg velge størrelser på vinduene og trekke dem fra skjerm til skjerm. På en iPad fyller typisk vinduene skjermen, hvis de ikke deler skjermen med en delestrek på midten. Uansett står du ikke helt fritt i utformingen. Slik sett minner de og mye om hvordan det er å bruke en Microsoft Surface.
At Filer-appen har blitt ny og bedre betyr neppe «fullt frislipp» av filsystemet det håndterer. På en Mac med Finder har du en fullblods lagringsenhet med alt av filer ved fingertuppene dine, mens Filer bare gir deg en slags «ballong» inni den grå massen som er iPad OS der du kan opprette dine egne kataloger. Betyr det noe i praksis? Det er for tidlig å si. Jeg mistenker at det fortsatt vil oppleves noe mer stivbeint enn det gjør med Finder, eller Explorer i Windows, men kan hende er det kun en eller annen grad av frihet som mangler før man får gjort det man skal.
Hvor likt det i praksis vil bli å bruke en iPad og en Mac avgjør om målgangen er reell eller ikke.
Touch for de yngste, taster for de eldre?
I mange diskusjoner med andre journalister har det blitt påpekt at yngre brukere gjerne foretrekker en iPad, kanskje med penn eller tastatur til, mens eldre brukere sverger til en Mac uten touch.
Jeg tror også vi kan dele det opp i «hvilken formfaktor foretrekker du». Jeg er ikke en yngre bruker med mine førti år på slep, men at jeg kan få en 11-tommers datamaskin som gjør alt jeg trenger og har et brukbart tastatur? Det ser jeg på som helt fantastisk. Spesielt om du begynner å se på hva slags krefter du får attåt.
Her i gården har iPad Pro-modeller blitt brukt til jobbing lenge, og jeg har blitt gradvis mer avslappet med begrensningene etter hvert som det har blitt færre av dem. Og nå kan det se ut til at noen av de siste er på vei ut.
Og med iOS og iPadOS som avleggere av samme menysystem står Apple fritt til å eksperimentere seg frem til det siste lille hullet mellom telefon og nettbrett er tettet.
Da kan de knyte en sløyfe på saken, og bli den første dingseprodusenten som har «løst» problemet med å få store og små skjermer til å føles som samme plattform.
Det handler bare om millimetre. Bokstavelig talt.