Enn om helsedataene ikke lenger er dine?
Nye Apple Watch-sensorer gir grunn til spørsmål.
Apple slapp akkurat nye Watch series 8-modeller som kan måle endringer i kroppstemperaturen din. Det kan fortelle deg om du har eggløsning, eller potensielt også om du er syk. Ved første ørekast høres det nyttig ut.
Men utviklingen bør stilles spørsmål ved. For er dette trygt og hjelpsomt, eller kan slike sensorer være kritiske for brukerens sikkerhet?
«Alle» vet at det er sensitivt, men ...
Alle som driver med helseinformasjon er akutt klar over at dataene er sensitive. Også Apple. De snakket mye om datasikkerhet og privatliv i presentasjonen.
Blant annet var de tydelige på at dataene kun ville befinne seg på klokken, og ikke i skyen. Men flere omtalte saker de siste årene har handlet om styresmakters ønske om å få tilgang på data nettopp på fysiske enheter i rettsprosesser.
Det betyr at dataene kan være av betydning også når de er lagret på selve dingsen, selv om det tross alt er den tryggeste måten å lagre dem hvis du først skal ha dem.
Syklussporing kan bety abortsporing
I USA blir allerede apper for syklussporing og kvinnehelse sett på med stadig mer mistenksomme blikk. Har du en skytjeneste som vet akkurat når du har eggløsning, kan den også vite når du ikke har hatt det - og om avbruddet var på færre enn 9 måneder.
Også kjent som et avbrutt svangerskap, eller en abort.
I et land der abortmotstandere for tiden har vunnet kraftig terreng gjennom en høyesterett med konservativ overvekt.
Med den nye sensoren som Apple putter i klokkene sine trenger du ikke lenger å fortelle om eventuelle uregelmessigheter selv. Klokken vet. Som alltid med slike data må du skru på funksjonen og akseptere vilkår.
Det som var ufarlig kan bli farlig
Men det er et potensial her for at det som virket som en ufarlig og nyttig funksjon da du slo den på, plutselig også har stått på når den absolutt ikke burde ha gjort det. Og hvem som kan få tak i de dataene er avgjørende.
Og man kan argumentere for at risikoen her øker.
Vi lever i en tid der totalitære land virker enda mer totalitære. Der vestlige, tradisjonelt liberale land til dels blir mindre liberale på grunn av skyttergravskriger mellom ideologier.
Man kan se for seg at når du hadde eggløsning sist plutselig er svært ønsket informasjon av myndighetene der du måtte befinne deg.
Vi er kompromissvillige
Vi vet også at under pandemien, og til dels fortsatt, ble kompromiss om personvern akseptert. Nasjoner strakk - og strekker seg fortsatt - langt for å holde sykdomsutbrudd nede.
Avansert videoovervåking med ansiktsgjenkjenning har blitt brukt til å sørge for at folk ikke bryter med Covid-tiltakene. Både Frankrike og Russland har hatt kamerasystemer som i noen tilfeller har gjenkjent ansikter for å finne ut om og hvem som ikke har handlet i tråd med tiltakene mot viruset.
Kina stenger fortsatt ned så fort en håndfull mennesker i en millionby blir uvanlig heite og snufsete.
Alle kjenner en ufør som klatrer i stige
Vi har en tendens til å like hundre prosent sikkerhet. Vi liker gjerne alt som kan hjelpe oss med å oppnå det.
Ser vi litt bredere på det er også forsikringsselskapers ønske om å spore bilkjøringen din så «de kan gi deg lavere pris» en del av dette. Hvem som tjener mest på det er neppe noe vanskelig spørsmål. Og alle kjenner en trygdet person som klatrer i stiger - som ifølge dem selv neppe har fortjent trygda.
Hvis bare alle stiger visste hvem som klatret i dem, og kunne fortelle NAV om det når malerarbeid på eget hjem ble utført av uføre.
Det blir kanskje ikke Apple, men
Jeg tviler på at Kina vil innføre obligatoriske Apple Watch series 8 for sine innbyggere. Apple er også et notorisk kranglete selskap på sine kunders vegne, og selv om det fort kan være med hensikt at vi hører om det - hører vi fortsatt ganske ofte om at Apple er i konflikt med styresmakter som vil ha brukerdata.
De liker etter alt å dømme ikke å utlevere slikt. Formodentlig fordi det bryter ned tilliten kundene har til produktene og tjenestene deres.
Men det er langt fra sikkert at alle selskaper har den samme etikken. Og helsedataene våre er ønsket fra alle hold om dagen. Google kjøpte Fitbit, et selskap som vet mye om brukernes helse fra før. Xiaomi og Huawei har begge sine helsearmbånd. Amazon også, som allerede vet det meste om for eksempel amerikanske husholdningers innkjøp, der absolutt alt gjerne inngår for Prime-kundene, som kjøper mat og prevensjon med levering sammen med kinakålen.
Og hvis man virkelig vil skremme seg selv litt; dette er de virkelig store navnene som vi vet om. De som tross alt faktisk regelmessig snakker om personvern.
Hva med alle 499-produktene fra selskaper du aldri har hørt om som selger sensorlastede saker via tvilsomme nettbutikker i utlandet?
Hvordan tar de vare på slike data? Og hvem hjelper de dersom noen spør om tilgang?
Sporingen kan brukes til noe. Av noen.
Det blir kanskje ikke Apples klokker som varsler et lands styresmakter når et mistenkelig høyt antall mennesker i samme blokk er uvanlig heite.
Men man kan lett se for seg at det er informasjon et lands myndigheter ønsker - spesielt dersom det allerede bruker ganske hard lut for å få bukt med sykdomsutbrudd.
Kanskje kan man også argumentere for at det vil være riktig, og at en grad av etisk «skinnhellighet» må vike, dersom sykdommen som indikeres er alvorlig nok.
Men spørsmålet nå handler ikke så mye om de mulige unntakene fra etikken - det er en annen diskusjon. Dagens spørsmål handler om at vi står på terskelen av omfattende muligheter for sporing av intime helsedata. Og utviklingen stopper neppe her.
Og den sporingen kan brukes til noe, av noen.
Hvilken nasjons borgere blir de første til å bli fortalt at de skal gå med en sensortett smartklokke - ikke for sin egen del, men for «samfunnets»?