En spennende måned for Twitter
«Move dumb and break things»
26. oktober ruslet bilmagnat og memelord Elon Musk inn i hovedkvarteret til Twitter bærende på en vask. Kjøpet av mikrobloggtjenesten var straks gjennomført.
«Let that sink in», skrev han på sin nyervervede tjeneste – en henvisning til en gammel internettrend og et engelsk ordspill – sink betyr nemlig både «vask» og «synke».
Spørsmålet tre uker senere er om overtagelsen har sunket inn, eller om hele greia er i ferd med å gå i vasken. Musk har allerede varslet at det er en fare for at Twitter kan gå konkurs, og sier han har solgt Tesla-aksjer for å betale for kjøpet.
Enorm økning i hatprat
Elon Musk har lenge snakket om betydningen av ytringsfrihet, og en oppfattelse av at den var begrenset i måten nettjenester opererte på. Han har omtalt Twitter som en «town square», eller et torg om du vil, der meningsbrytning skal skje.
Påstanden er at den meningsbrytningen bør være absolutt fri, og ikke begrenset – gjerne med henvisning til at konservative stemmer oppfatter å ha blitt rammet ekstra hardt av ting som faktasjekker og til dels såkalt deplatforming – der tjenestene ikke lenger har ønsket å vise ytringer eller innhold fra personer.
I etterkant av overtagelsen er det meldt om en til dels kraftig økning i hatprat på tjenesten.
Axios melder om en tredobling i tilfeller av et utvalgt rasistisk ord, og en 53 % økning i bruken av et ord som typisk brukes mot transpersoner. I tillegg skal også jøder, homofile og folk av spansk hærkomst ha fått ekstra tyn på tjenesten i dagene etter Musks overtagelse.
Også Montclair University melder om en voldsom oppgang i hatprat på tjenesten, og setter det i sammenheng med Musks påstand om å «frigjøre fuglen» – altså å kutte i moderasjon.
Det er verdt å merke seg at en del av de fullstendig umodererte stedene på internett gjennom årene har vært steder det ikke har vært særlig hyggelig for folk flest å oppholde seg. Være det seg 4chan eller visse deler av Reddit før en opprydning for noen år siden.
Sa opp halvparten av de ansatte
Noe av det første Twitter gjorde etter Musks overtagelse var å si opp rundt halvparten av arbeidsstokken sin. Det skal ha dreid seg om minst 3.000 ansatte.
I kjølvannet av dette viste det seg tilsynelatende også at de hadde snublet litt. Dermed måtte Twitter raskt forsøke å rekruttere tilbake flere titalls ansatte som de likevel trengte.
Siden den gang er det også blitt meldt om at mellom 4400 og 5500 eksternt ansatte har mistet jobben i selskapet.
Og som om ikke det var nok har det også kommet beskyldninger om at den nye Twitter-sjefen sier opp ansatte ved hjelp av offentlige meldinger på tjenesten i seg selv.
Sa de hadde fått bukt med hatprat – sluttet
Og blir de ikke sagt opp, går de tilsynelatende selv.
Den 9. november, kun dager etter påstandene om økning i hatprat på tjenesten, sa han som den gang var sjef for sikkerhet på tjenesten, Yoel Roth, at de hadde fått bukt med hatpratet. Det skulle være nede i nivåer lavere enn fra før Musk tok over tømmene, eller vaskene (?), ved selskapet.
Dagen etter ble det rapportert at Roth hadde sluttet i selskapet.
... slutt på hjemmekontor
Som noe av det første han gjorde sendte Musk en e-post om at de ansatte måtte belage seg på å jobbe 40 timers uker – fra kontoret. Hjemmekontor skulle det bli slutt på.
Dette har vært et stridstema flere steder i etterkant av de verste covid-tiltakene. Også hos Apple har det vært trøbbel innad i ufoen omkring akkurat dette. Men man kan kanskje hevde at veien til dine ansattes hjerter ikke går gjennom et åpent kontorlandskap.
Med 8.000–9.000 færre ansatte ble det i det minste færre som trengte å forholde seg til Twitter-kontorene.
«Parodi» vs. ytringsfrihet
Så var det Musks ytringsfrihet. For en av de mange «ideene» den nye sjefen har kjørt ut på «høring» via Twitter-melding var å ta betalt for den såkalte verifisert-merkingen. Merking som skal bety at tjenesten har sjekket at du er den du sier du er, og ikke noen andre.
Påstanden hans var at det ville gi færre boter og uærlige på Twitter, siden de ikke ville ønske å betale for tjenesten. Han foreslo først den kunne koste 20 dollar i måneden, men reduserte siden forslaget sitt til 8 – knappe 80 kroner.
Som sagt, så gjort – og brått byttet store deler av Twitters moroklumper navn til Elon Musk. En endring sjefen ikke syntes burde være fullt så ytringsfri – påstanden er nå at morokontoer av denne typen bør merkes med «parodi».
I det samme kaoset ble det og innført en merkelapp som skal vise at kontoen er «offisiell» tilhørende hvem det nå er som bruker den. Det er litt uklart hvordan offisiell og verifisert skal skilles fra hverandre.
Og hvordan verifisert-merkingen eventuelt skal fjernes fra kontoer som ikke lenger skal ha dem er også uklart, for det finnes visstnok ingen automatisk måte det kan skje på.
Legemidler og dataspill
Noen som iallfall ikke brukte sin egen offisielle konto var legemiddelselskapet Eli Lilly. En kjent produsent av diabetesmedisinen insulin. Legemiddelet har økt fra bagatellmessige priser til å bli en voldsom kostnad for amerikanske forbrukere de senere årene.
En konto merket som verifisert med Eli Lillys logo fremførte en kort beskjed om at insulin nå ville bli gratis. Og dermed var huskestuen i gang. For dette var jo en skikkelig konto, eller?
Selvfølgelig var det ikke så enkelt, og legemiddelselskapet kuttet alle annonsebånd med Twitter i kor med at egen aksjeverdi stupte.
Det kan vel ikke sies å ha gått fullt så gæli da både Nintendo og Valve ufrivillig annonserte produkter som ikke eksisterte. Men like fullt var det neppe noe selskapene var fornøyde med.
Kor e alle annonsører hen?
En rekke av verdens største annonsører har også stoppet sin pengebruk på tjenesten. Legemiddelselskapet Pfizer, så vel som bilprodusentene GM og Audi og en rekke andre gigant navn skal være blant dem som ikke lenger bruker pengene sine der.
Wall Street Journals Suzanna Wranica forklarer det med at annonsører er redde og hater uforutsigbarhet og kontroverser.
Så har jo Eli Lilly-saken allerede vist at måten «ekthet» verifiseres på Twitter for tiden kanskje ikke fungerer optimalt. Og det er også et spørsmål om Musks tanker om ytringsfrihet fungerer godt nok for et nettsted med milliarder av brukere.
De siste dagene har det for øvrig blitt kjent at SpaceX, et annet av Musks selskaper, nå har kjøpt en gedigen annonsepakke på Twitter for internettjenesten Starlink.
Har varslet konkursmuligheter
Elon Musk foreslo selv ganske tidlig at hele affæren kunne gå dundrende konkurs. Han henviste den gang til sine andre selskaper og sa at hvis du hadde et godt produkt ville pengene komme inn.
Han henviste også til at Twitter ville blitt bedre med flere videofunksjoner. I utgangspunktet var Twitter blant innovatørene på video, med snuttetjenesten Vine friskt i minnet – og som vanlig brukt nostalgisk beskrivelse på TikTok; «Vine energy», for å beskrive kaotiske, raske og veldig, veldig korte videoer.
Slo av innloggingsfunksjon
Tirsdag skriver vi knappe tre uker siden hendelsen med vasken, og Elon Musk har nylig skrudd av det han beskrev som unødvendige tjenester – og i prosessen tilsynelatende tatt ned to-faktor-funksjonene som baserer seg på SMS.
Dermed ble en del Twitter-brukere utestengt i noen timer på starten av uken, inntil tekstmeldingene med innloggingskoder på nytt begynte å flyte.
Move dumb and break things?
«Move fast and break things» er et motto gjort kjent av Mark Zuckerberg, i hans utvikling og drift av Twitter-konkurrenten Facebook. Elon Musks versjon av mottoet er tilsynelatende at «Twitter vil gjøre mange dumme ting.»
Men det er ganske sjelden at de dumme tingene, eller den raske utviklingen, foregår såpass for åpen scene som den gjør i tilfellet Twitter.
Det kan virke som om Musks hær av ytringsfrihetskåte kranglefanter og urokråker har skremt vannet de som betalte regningene fra før av – lenge før Musk og co. har en tydelig plan for å tjene penger på de som taster ut korte, sinte beskjeder på tjenesten.
Når Musk nå tar over tjenesten skjer det også etter lang tids bruk, med til dels oppsiktsvekkende resultater – som da han sa han skulle kjøpe tilbake hele Tesla og aksjekursen reagerte deretter.
Twitter har blitt Musks, og manges, mer generelle «talerør». Og kan hende er det faktisk slik at du aldri bør gjøre hobbyen din til jobb?
Det blir i hvert fall innmari komplisert når du mener at du selv skal kunne si hva som måtte falle deg inn, mens tusenvis av dine brukere ikke får lov til å påstå at de er deg.
Musks eskapader er for lengst lagt merke til fra politisk hold. Og senatoren Ed Markey fra Demokratene har twitret (selvsagt) – at Musk bør få orden på selskapene sine, før kongressen gjør det for ham.