Slik bygget vi vårt eget tastatur - uten forkunnskaper
Kan egentlig hvem som helst bygge mekanisk tastatur?
Innhold
Mange har kanskje allerede prøvd å bygge sine egne PC-er. Da er det kanskje naturlig at vi nå går videre til å bygge vårt eget utstyr. De siste årene har det vokst frem en tastaturnisje vi ikke har sett maken til.
Vi fikk tilsendt en byggepakke fra norske tastatur.no, som designer og produserer tastaturene selv, og forsøkte å bygge vårt eget mekaniske tastatur uten noen forkunnskaper og med så lite forberedelse som overhodet mulig.
Hvor vanskelig er det egentlig? Møtte vi på problemer? Er det egentlig verdt det? Dette er spørsmål som mange sikkert stiller seg nå, og som vi skal forsøke å finne svaret på.
Kunne du tenkt deg å bygge ditt eget tastatur?
Under kan du se en timelapse av byggeprosessen vår (kameraet vårt hadde tendenser til å kortslutte i perioder, så noen deler ble dessverre ikke fanget på video):
Dette brukte vi til å bygge «Tek-staturet»
Etter at nisjen eksploderte under koronapandemien har flere og flere bygd sine helt egne og personaliserte tastaturer. Vi ville prøve det samme.
Vi forhørte oss med norske tastatur.no (også kjent som Mekanisk) om vi kunne teste ut en byggepakke, og fikk tilsendt deres mest populære pakke for nybegynnere, «Berg Hot Swap Kit».
Dette består av følgende utstyr:
- Mekanisk Berg i "Ultramarine" farge
- Mekanisk Karbonfiber 65 % ISO-plate
- Mekanisk x Wilba hot swap 65 % ISO-PCB
- Mekanisk Ultramarine stabilisatorer
- Mekanisk Ultramarine brytere
- Et hvitt tastehettesett (GMK Minimal 2)
Prisen på pakken ligger i den øvre prisklassen, cirka 3300 kroner uten tastehetter, eller 5200 kroner med, og er nok ment for de mest interesserte. Hvorvidt dette påvirker byggeprosessen er vanskelig å si, så her bør du nok undersøke litt før du bestemmer deg for hvilke deler og pakker som passer for deg.
Til verktøy brukte vi en liten Philips skrutrekker, en switch-puller og en keycap-puller. Førstnevnte er helt nødvendig, mens de to andre gjorde jobben betydelig lettere til tross for at de ikke er absolutt essensielle.
Tastaturet vårt er et såkalt «65 %»-tastatur, som forteller noe om størrelsen på tastaturet og hvor mange taster det har. Det har både fordeler og ulemper. Du har for eksempel hverken numpad (numerisk tastatur) eller F-rad, men du får et tastatur som tar mindre plass og som rett og slett ser lekrere ut.
Nå som vi har alle delene på plass går vi videre gjennom byggeprosessen og delene kronologisk, og tar for oss hver del for seg selv:
Stabilisatorer og smøring
Stabilisatorer brukes til å stabilisere de aller største delene av tastaturet, slik som mellomromstasten. Disse må settes sammen, for å så plasseres direkte på kretskortet (også kalt PCB).
Denne prosessen varierer for hvilken type stabilisator du har, men vi syntes denne delen var litt kinkig uten forkunnskaper. Vi anbefaler derfor at man bruker en video som guide, for eksempel denne.
Mange anbefaler å smøre brytere og stabilisatorer med smøremiddel, av forskjellige grunner. Dette kan for eksempel være slik at tastene blir mykere og glir bedre, eller for å få mer lydløse trykk.
Vi fikk ikke smøremiddel i pakken vår, så vi valgte derfor å hoppe over smøringen, men under kan du høre forskjellen på «Tek-staturet» og et annet selvbygd mekanisk tastatur som har smurte stabilisatorer:
Etter de var satt sammen, må de plasseres og skrus på. I pakken vår fikk vi med en illustrasjon som forklarte hvor disse stabilisatorene skulle plasseres på kretskortet, som for oss var mellomromstasten, backspace og enter.
Og her gjorde vi også vår første store feil: vi festet ikke stabilisatorene riktig på kretskortet, som gjorde at vi senere måtte demontere store deler av prosjektet.
Brytere og plater
Da vi festet bryterne og platen, fant vi ut at det var greit å sette på noen litt spredd rundt på platen heller enn ved for eksempel å gå side til side. Da kan man feste platen til kretskortet tidlig i prosessen, som gjør at resten av bryterne kan plasseres lettere på.
Det finnes som med alle andre deler av tastaturet mange ulike brytere for enhver smak. Noen med demping, andre uten. Noen velger også å smøre bryterne sine.
Bryterne plasseres direkte på platen, som er en lett prosess. De kan også lett tas av med en switch-puller, og noe vanskeligere med egne fingre.
Pass på at du sette bryterne rett vei, slik at det treffer hullene på kretskortet. På vårt kretskort måtte noen brytere plasseres opp-ned, og om du ikke er obs på det kan du fort bøye pinnene på bryterne og i verste fall ødelegge dem.
I vårt tilfelle hadde mellomromstasten flere måter å plassere bryterne på. Likevel var det bare en av disse som faktisk lot oss plassere tastehetten på da vi gjorde det senere, så her kan det være greit å sjekke om alt passer før du går videre i prosessen.
Fra tastatur til «Tek-statur»
Etter vi er ferdig med «innmaten», er det nå på tide å ta seg av det estetiske ved tastaturet vårt. Kanskje den aller største fordelen med selvbygde tastaturer er at man lett kan tilpasse det akkurat slik man vil, spesielt det estetiske.
Videre måtte det hele festes til understellet, også kalt «chassis». Understellet vårt, av typen «Mekanisk Berg 65 %» i fargen ultramarine, var laget av aluminium og veide i overkant av én kilo.
Bruker du en skrutrekker med dårlig magnetisk feste kan denne delen være litt utfordrende, da skruene må skrus relativt langt ned rundt bryterne, som gjør det vanskelig å komme til med fingre og annet. Heldigvis kan man lett riste skruene ut om de faller ned i tastaturet.
Etter at tastaturet er festet til understellet, kan man feste tastehettene direkte på. De festes lett på tastaturet, og kan enkelt og greit tas av igjen enten ved bruk av litt makt eller en keycap-puller.
Tastehettene er kanskje det som lettest kan byttes ut og tilpasses etter eget ønske. Tastehetter finnes i flere prisklasser, i ulike stiler og i ulik kvalitet. Noen blir for eksempel laget slik at de aldri falmer over tid, mens andre kanskje er av dårligere kvalitet, men til en betraktelig lavere pris.
Det var altså ikke verre enn det: «tek-staturet» var en realitet og vi hadde med det laget vårt aller første mekaniske tastatur.
Konklusjon
Når vi nå sitter igjen med vårt selvbygde tastatur, spør vi oss selv igjen: Kan hvem som helst bygge sitt eget tastatur?
Svaret er, enkelt og greit: ja – men vi anbefaler at du tar deg litt tid til å sette deg inn i prosessen før du begir deg ut på byggingen.
Vi kan trygt si at prosessen var overraskende enkel og brukervennlig, som utvilsomt skyldes «hot swap»-funksjonaliteten som gjør at vi unngår lodding.
I vårt tilfelle måtte vi gå tilbake på visse deler av byggeprosessen fordi vi misforsto eller simpelthen bare ikke var klar over visse ting, men det unngår du definitivt ved å gjøre deg kjent gjennom guider og videoer på for eksempel YouTube.
Ekstra spennende er det også at det hele er så åpent for videre tilpasning. Kanskje det frister med nye tastehetter eller en ny tastefølelse. Da kan jeg enkelt ta lærdommen fra byggeprosessen til verks ved å demontere før man setter det hele sammen igjen til et helt «nytt» tastatur.
Til syvende og sist kommer det ned til interesse, og hvor mye penger du er villig til å bruke på et spesialtilpasset tastatur. Byggeprosessen trenger ikke ta lang tid, og strukturen minner mer om det å bygge et Lego-sett enn det å sette sammen et intrikat elektronisk verktøy. Gøy, givende, nokså dyrt - og relativt brukervennlig.
Har du tips og triks til dem som kanskje er interessert i å bygge mekanisk tastatur? Legg gjerne igjen en kommentar under.