Vurderer du å kjøpe en flyttbar aircondition i varmen?

Her er ni punkter du bør sjekke før du bestemmer deg.

Finn Jarle Kvalheim ogOle Henrik Johansen

Oppdatert 8. juni

I overkant hett inne om dagen?

Det er ikke alle som kan ha en fastmontert varmepumpe. Kanskje leier du, eller du bor i et borettslag med regler for hva du kan ha på veggen – eller du trenger avkjøling i et rom der du ikke kan montere en ekstra varmepumpe.

Da er spørsmålet - hva annet kan du kjøle rommet ditt og deg ned med når nettene blir varme og søvnløsheten setter inn?

For de fleste er «løsningen» en vifte. Men selv om vifter i ulike størrelser kan være svalende, og bruker svært lite energi, kjøler de ikke ned lufta. Hvis det er skikkelig varmt så er det fortsatt skikkelig varm luft de dytter rundt på.

Det finnes også fordampningskjølere som kan hjelpe på nattesøvnen. Disse fyller du med vann som er kaldere enn temperaturen inne, og på den måten svaler dette vannet luften som blåses ut.

Men det aller beste er en flyttbar aircondition (AC) når du ikke kan ty til en varmepumpe - og Elkjøp melder nå om en «massiv» og «vill» salgsøkning av slike i det varme været i deler av landet.

Vi har testet mange flyttbare AC-er:

• De billigste
• De mer påkostede
• De smarte og kraftige

I motsetning til en varmepumpe som kan levere både nedkjølt og oppvarmet luft avhengig av behov, kan som regel de flyttbare AC-ene bare levere nedkjølt luft. Noen har oppvarming også, men de fungerer i så fall bare som vifteovner og ikke som effektive varmevekslere slik varmepumpen din er.

En flyttbar AC er lite effektiv sammenliknet med fastmonterte klimaanlegg. Siden kompressoren og kjøledelen jobber inne får du både støy og tilførsel av varme fra selve enheten. I en varmepumpe bor disse delene ute.

At flyttbare AC-er stort sett leveres med én avløpsslange betyr at de bruker allerede nedkjølt inneluft til å kjøle ned ny inneluft, før de trekker den oppvarmede avløpsluften ut. De trekker dermed ny og varm luft inn utenfra. Dersom du kan bruke en fastmontert løsning med selve varmeveksleren ute, som en varmepumpe, vil det alltid være mer effektivt enn en AC med hjul og slange.

I motsetning til en del gamle påstander bruker ikke varmepumper vanvittige mengder strøm på å kjøle - vi snakker som regel om en makseffekt på rundt en kilowatt og betraktelig mindre enn det når temperaturen bare skal vedlikeholdes.

Men varmepumper sitter tross alt grådig godt fast i veggene de er montert på. Så hva skal du se etter hvis du først skal velge AC til å kjøle ned et hett arbeidsrom eller soverom?

BTU står for British Thermal Unit, og svært forenklet angir BTU per time hvor stor kapasitet for temperaturendring en luftkjøler (eller varmer) har - det beskriver kjøleeffekten fra AC-en. Men effekten oppgis som regel også mer presist i watt.

For BTU-tallet er det greit å vite at slike enheter som regel plasseres innenfor nærmeste kategori - og at det derfor kan være forholdsvis store variasjoner i oppnåelig effekt. Høyere tall både på både watt og BTU er bedre, hvis du vil ha mye kjøling. Hvis du ser på to kjølere med likt antall BTU - er oppgitt effekt i watt høyere på én av dem? Da kan den være sterkere og plassert i samme bås som en med lavere reell BTU.

Den oppgitte BTU-en kan være høy, men det er viktig at også den flyttede luftmengden er høy hvis du skal dekke et stort rom. Tallet oppgis i kubikkmeter per time. Høyere er bedre - men jo høyere tall, desto mer støy.

Jo mer luft, jo mer bråk. En ulempe med flyttbare aircondition-anlegg er at de lager masse bråk. Selv når de går på tomgang og fungerer som vifter vil det ofte være ganske mye lyd i dem.

Det er tross alt mye luft som skal presses gjennom både filtre og kjøleradiator.

Men det er forholdsvis stor forskjell på de beste og de verste i klassen. Vær obs på at det også kan komme ganske mye ekstra støy idet kompressoren som kjøler går av og på - dette er grunnleggende sett innmaten i et kjøleskap som tar seg av inneklimaet, så på sitt verste kan det bråke en del.

Vurder også hva som er akseptabelt av støy for rommet ditt. Kjøper du en overdimensjonert AC for romstørrelsen vil kompressoren måtte gå mindre, og viften kunne stå på lavere nivå.

Klimaanlegg fungerer også som avfuktere. Innelufta blir tørrere når du bruker dem - og det kan være en vel så stor grunn til å ha dem som bare kjølingen de gir. Men vannet forsvinner ikke nødvendigvis av seg selv. Alle AC-er har tank og dreneringsplugg, men de fleste av de dyrere modellene kvitter seg med mesteparten av luftfuktigheten i den varme luften de dytter ut vinduet eller ventilen slangen står i.

Disse må vanligvis bare tømmes unntaksvis, hvis det er svært høy luftfuktighet inne. En AC som ikke kvitter seg med fuktighet i det hele tatt må tømmes jevnlig - hvis ikke risikerer du feil med maskinen eller at den «tisser på gulvet».

Det kan dessuten være greit å passe på hvor vanntanken sitter. Hvis dreneringspluggen sitter lavt på enheten kan det være vanskeligere å tømme den enn om pluggen sitter høyere opp.

Plasseringsvennlighet er hovedårsaken til å velge en flyttbar AC. Og da er det én faktor som er vel så viktig som selve enheten; slangen og vindusmodulen. Her finnes det ulike varianter. Noen trykker hele diameteren til lufteslangen inn i en ramme, som dermed blir svært kraftig og holder vinduet åpent. Andre og bedre løsninger monterer slangen på en trakt der kun en forholdsvis smal del må klemmes fast i vinduskarmen. For de fleste vil traktløsningen være bedre.

OBS! Det finnes også løsninger med to slanger. Disse er langt mer effektive enn modeller med bare én slange. De henter nemlig luften de bruker til å kjøle inneluften utenfra, og de sender den tilbake dit igjen etterpå. Modeller med bare én slange vil alltid trekke inn igjen en del luft, siden de konstant dytter luft ut gjennom avløpsslangen sin. Men varianter med to slanger er vanskeligere å plassere og passer færre vinduer enn modeller med bare én. Enkeltslangeløsningen er den aller vanligste i norske butikker.

En enhet med sving på utkastet gir jevnere nedkjøling av kåken. De mest avanserte modellene kan svinge både fra gulv mot tak og fra høyre mot venstre. Noen av de enkleste modellene har knapt nok spjeld du kan dreie på selv - gjerne kun i høyden. Disse egner seg fint til nedkjøling av ett bestemt punkt - men det kan også bli i overkant kjølig for den som måtte befinne seg i luftstrømmen.

Det kan også være ulik kvalitet på svingløsningene - går svingen alltid tilbake til start eller et utgangspunkt når den stoppes, eller stoppes den der den er? Noen ganger ønsker man kraftig punktavkjøling, og da kan det være fint å stoppe strålen akkurat der den er.

App? Fjernkontroll? Hvor er skjermen?

Nesten alle AC-er har fjernkontroller. Men svært mange av dem har ganske dårlige fjernkontroller der du ikke ser akkurat hvilken innstilling som kjører. Da er du helt avhengig av et tydelig informasjonspanel som er lett å se. I de verste tilfellene ligger dette panelet oppå maskinen, mens fjernkontrollen ikke har sitt eget display. Da ser du ikke hva slags innstilling maskinen har uten å gå bort til den. Kanskje står den plutselig i avfuktingsmodus?

Det finnes i dag en del smartere AC-modeller du kan bruke via app, eller legge til om du har et smarthjemoppsett. Vi testet noen av disse modellene for et par år siden, og det er hendig å kunne styre disse via samme app som du har resten av smartdingsene dine lagt til.

Tilleggsfaktorer som mulighet for å kjøre AC-en som luftrenser eller kanskje som varmekilde kan være av betydning ved siden av kjølefunksjonen. Dermed kan boksen være nyttig også utenom forsommer, sommer og sensommer. Men igjen er det viktig å passe på om AC-en har flere vifter til luftsirkulasjon og kjølefunksjon, siden det er ugunstig at eksosrøret blåser også vinterstid, når det neppe vil være montert i vinduet.

Går du inn i en elektronikkforretning i mai eller juni vil du som regel se klimaanlegg stablet fra gulv til tak. Men de heter ofte ting som Senz, Point, Andersson og Sandstrøm. Dette er butikkmerkene til de ulike kjedene. Disse er det ikke nødvendigvis noe i veien med - men de færreste slike merker utvikler produkter selv. I stedet brukes merkenavnene til å stemple hjem eksisterende produkter. Den viktigste ulempen med det er at det sjelden er noen felles designfilosofi ute og går fra modell til modell. Dermed snakker vi om relativt anonyme, og noen ganger ganske stygge, hvite bokser.

Går du for uavhengige merkevarer som Wilfa, Hace og Woods, for å nevne noen, har disse i noe større grad tiltalende design og en slags gjennomgående designfilosofi fra modell til modell. Men enkelte modeller også fra disse leverandørene byr på den hvite plastboksopplevelsen du får fra kjedemerkene.

Krever vindu eller ventil

Et flyttbart klimaanlegg kaster store mengder luft ut av en slange som minner om den eldre tørketromler pleide å bruke. Det betyr at du trenger en åpning i rommet - enten et vindu eller en ventil.

Det finnes mange typer vinduer i bruk i dag, men for de fleste er den vanlige vinduslisten som følger med airconditioner flest tilstrekkelig. Noen blir imidlertid vanskelige å få åpnet nok til å få ut slangen eller vinduslisten.

Enkelte klimaanlegg leveres også med bare slangestuss, og uten vinduslist. Og å bare legge slangen ut vinduet kan bety at heit eksosluft kommer rett inn igjen. Det vil vi ikke.

Det er også mulig å sende eksosen til disse AC-ene via en pipe. Om du har mulighet til å feste røret til pipa, er det slettes ingen dum løsning det heller.

Da kan en løsning være å kjøpe et vindusmonteringssett med duk, der du limer fast borrelås i vinduet, og monterer slangen fast i duken. Da spiller vindusformen mindre rolle.

Et annet alternativ kan være å kjøpe en ventilinnsats som lar deg skru fast slangen på veggen i stedet - da elimineres også faren for at du trekker den varme lufta inn helt.

For ordens skyld; luft vil komme inn igjen i et rom du dytter luft ut av. Det er en av tingene som gjør flyttbare klimaanlegg dyre i drift. Men klarer man å unngå å trekke inn den varme eksoslufta har man fått det så bra som det blir.

I land der skyvevinduer er mye brukt finnes også de klassiske «amerikanske» vindusenhetene - men her til lands er de ikke særlig utbredt, og de passer i veldig få vinduer. I praksis er ikke vindusenheter et alternativ i norske boliger flest - og det er langt mellom butikkene som fører dem.

Et alternativ for deg som vil kjøle ned uten å ha slangen ut er såkalte sumpkjølere. Disse bruker vann og forskjeller i luftfuktighet til å kjøle ned luften. De kan stå midt på gulvet i et lukket rom og kjøle ned rundt seg - men da bør luftfuktigheten ha vært lav i utgangspunktet, og den blir høy når kjøleren har gjort jobben.

I tillegg må disse kjølerne fylles med vann for å virke. Det betyr konstant renhold for å unngå oppblomstring av alger og skitt nedi tanken.